Oddbjørn Hermo er trikkefører på verdens nordligste trikkelinje.
– Det var litt tilfeldig egentlig. Jeg jobbet i en trelastbedrift i 23 år, før jeg senere fikk jobb i et vaktmesterfirma. Etter noen få år der, bestemte vi oss for å flytte til Oslo for en periode. Da hadde jeg lyst å gjøre noe annet enn vaktmestertjenester, som jeg syntes kunne bli litt ensformig. Etter å ha sett på stillingsannonser fant jeg en utlysning fra Oslo Sporveier, som søkte etter trikkeførere. Det syntes jeg hørtes ut som en fin jobb som kunne passe meg, og søkte.
Jeg ble plukket ut til å være med på kurs, og fikk etter det jobb som trikkefører i Oslo. Jeg trivdes så godt med å være trikkefører at da vi flyttet tilbake til Trondheim, sendte jeg en åpen søknad til Gråkallbanen. Til og begynne med fikk jeg noen ekstravakter, og etter hvert har jeg nå fått full jobb her. Jeg er veldig glad jeg fikk jobben her. Det er en veldig fin jobb og et trivelig arbeidsmiljø.
– Gråkallbanen går i rute fra litt før klokken seks om morgenen, til litt over midnatt. I helgene kjøres også natt-trikk. Det medfører at vi trikkeførere går skift, og jeg jobber dag, noen kvelder i uka, samt annenhver helg.
Å kjøre trikk er en spesiell transport. Vær og føreforhold kan ha stor innvirkning på linja. Vi kjører et tungt kjøretøy, og må ta høyde for at trikken trenger tid for å stoppe. Ved is og løvfall er det spesielt glatt. Vi sørger for å gi beskjed til hverandre ved bytte av fører, om det skulle være noe ekstra å være oppmerksom på denne dagen. Som trikkefører frakter vi verdifull last, og må sørge for å tilpasse fart så passasjerene får en trygg tur. Særlig i rushtidene på morgen og ettermiddag er det smekkfullt på trikken, av både barn og voksne som skal til skole og jobb.
Ettersom vi har endestasjon ved en av byens utfartsmål, kan vi også ha fullt med passasjerer som skal på skiturer, gåturer eller på bading i Lianvatnet. Trikken i Trondheim er i tillegg en av byens attraksjoner, som verdens nordligste trikkelinje. Derfor er det også mange turister som reiser med oss. Det merkes særlig når cruisesesongen begynner. Det er en jobb med mye kundekontakt. Hos oss går alle passasjerer inn foran, og fortsatt er det mulig å kjøpe billett på trikken. Men det meste av billettkjøp er elektronisk.
Trikkelinjen her i Trondheim er drøyt 8 kilometer lang, og den største delen av linjen går utenom bilvei. Det gir større forutsetninger for å holde rutetabell, men vi må samtidig holde utkikk etter dyr som krysser linja, eller om det befinner seg folk på linja. Det kan skje. Når vi kjører der det er blandet trafikk, er det mer å følge med på med biltrafikk og myke trafikanter. Vi må samtidig hele tiden sørge for å holde ruta så folk ikke blir stående og vente. Det kan være stressende. Særlig når det er mye folk er det mye å passe på samtidig. Vi må være obs på det uventede. Utover selve kjøringen, må vi passe på at vi holder oss oppdatert på informasjon fra hovedkontoret. Vi er alltid innom der ved start og slutt på arbeidsdagen.
– Når man søker opptak for å bli trikkefører må man ha førerkort klasse B og plettfri vandel. Deretter må man gå kurs. Da jeg begynte i Oslo gikk jeg kurs i tre måneder gjennom Oslo Sporveier. På kursene er det både teori og praksis. Ganske tidlig i løpet er man ute og prøvekjører. Kursingen gir innføring i ulike typer vogner, rutiner, traseer, sikkerhet og kundebehandling. Før man får kjøre vogn, må man avlegge prøver innen de ulike emnene. Da jeg begynte i Trondheim måtte jeg få opplæring i rutinene her og andre type vogner, som brukes her.
– Yrket passer kanskje ikke om man ikke takler uventede eller stressede situasjoner.
– Det er så strenge regler for å kjøre trikk, at jeg slipper å ha en sjef hengende over skuldra. Jeg liker godt å få være min egen herre på jobb. Jeg liker også godt at dette er en jobb jeg slipper å ta med meg hjem på kveldene. Det passer meg godt.
– Det er egentlig ingenting jeg misliker. Jeg gruer meg aldri til å gå på jobb.
– Som trikkefører må man være høflig og kundevennlig. Man bør også kunne være i stand til å takle stressede situasjoner, – det blir det gjerne noen av med en rute som skal holdes og mye folk på trikken.
– Som trikkefører må man være høflig og kundevennlig. Man bør også kunne være i stand til å takle stressede situasjoner, – det blir det gjerne noen av med en rute som skal holdes og mye folk på trikken.
– Ettersom det fins trikk bare i Trondheim, Oslo og Bergen her i landet, sier det seg selv at jobbmulighetene er begrenset. Ofte tas nok folk inn også som ekstrahjelp eller på deltid til å begynne med. Sånn sett er det en perfekt studentjobb, som kan jobbe mer kveld og helger. Da kan det også bli en bra betalt ekstrajobb, i og med at det gis ekstra tillegg for kveld og helg.